Vi har nå hatt disse hønene av rasene Kochiner i hagen en god stund. Så langt trives vi veldig godt med høner på småbruket. Vi hadde null peiling på høner når vi fikk dem og jeg var egentlig litt redd for å ta på dem, ikke et optimalt utgangspunkt – men det har gått bra. Så da er det på tide med en oppsummering rundt hønsehold.

Nå er jeg ikke lenger redd for å ta på dem og jeg bærer dem med meg rundt i hagen (jeg var litt redd for å knekke en vinge og syntes det var rart å bære rundt på en fugl når vi fikk dem). Kyllingene vi fikk ruget ut for et par år siden har vi håndmatet så de er riktig så tamme, jeg vet ikke om de liker det men de finner seg i å vagle på armen min når jeg går rundt i hagen.

Hanene har også blitt veldig nærgående, uheldigvis synes de også at de fleste av blomstene og bærene og salatene smaker ganske godt, og det gjør at det er litt vanskelig å la dem gå fritt hele året.

Her får ranunklene gjennomgå

Jordbærene får heller ikke være i fred

Vi har hatt besøk av rev, som resulterte i at tre høner og en hane var borte, de hønene som ble tatt var de tøffeste hønene, så vi mistenker at de har prøvd å forsvare seg men måttet bøte med livet. Det var heldigvis en del høner igjen, men de resterende var ganske redde. Nå er de godt innesperret om natten og vi har heldigvis ikke hatt besøk av rev på dagtid.

Her hadde de stukket av en tur bak i skogen men så fort de ser oss glemmer de det de driver på med og kommer løpende.

Hønsehold kan absolutt anbefales, de er lette å ha med å gjøre og det er generelt lite arbeid med dem. Å ruge ut kyllinger var spennende men de skal ikke ruges frem i rugekasse igjen, det var altfor mye arbeid, selv om det førte til at de er veldig tamme og lette å håndtere. Når de ruges ut i rugekasse må vi nemlig ta oss av dem selv. Dersom du slipper inn en liten kylling i hønsegården vi hønene umiddelbart ta livet av den, så de måtte bo for seg selv i en kasse under varmelampe og trengte mye stell.

Det er så koselig og mye mindre arbeid når de har en hønemor som kan passe på dem. Vi hadde en hønemor som lå å rugte på et par egg. Problemet vårt var at når hønene legger seg til å ruge må man samle opp ca åtte egg i romtemperatur, også må alle disse eggene legges under høna samtidig, vi var ikke helt oppmerksomme på dette. Dersom hun får legge egg selv vil hun legge til forskjellige tidspunkt og da klekkes de også på forskjellige tidspunkt. Høna blir ikke liggende veldig lenge på de andre eggene etter det første er klekket, da springer hun etter den første kyllingen for å lære ham opp.

Her er hønemor som ligger å ruger, hun er ikke særlig interessert i besøk

Kyllingen er klekket! Hun klarte bare å ruge frem en kylling, når den første var klekket lot hun de andre ligge igjen, så da hentet vi eggene inn i rugekassen i stedet.

Hønemor følger etter kyllingen ute

Jeg skal skrive litt om hva høner spiser også. Men det får bli en annen gang. Jeg hadde nemlig trodd at de var bedre på å spise rester av mat vi har hatt. Men det er de veldig interessert i.

Jeg er glad vi startet opp med rasen Kochiner, de er en trivelig rase som holder seg rundt dørene selv når vi slipper dem løs. De er litt i overkant rugevillige og jeg tror vi kommer til å bytte dem ut med en rase som legger mer egg men ikke ligger i rugekassen konstant.

Eggene til Kochiner er mindre enn vanlig og en ung og verpevillig høne kan legge egg opptil fem ganger i uken. Når de blir eldre blir det stadig mindre egg og tilslutt blir de pensjonister, slutter å arbeide og legger ingen egg. Akkurat nå tror jeg vi har litt mange pensjonister så det passer fint å fylle på med noen nye raser i år.