Frittgående høns i hagen på småbruket

Vi har nå hatt disse hønene av rasene Kochiner i hagen en god stund. Så langt trives vi veldig godt med høner på småbruket. Vi hadde null peiling på høner når vi fikk dem og jeg var egentlig litt redd for å ta på dem, ikke et optimalt utgangspunkt – men det har gått bra. Så da er det på tide med en oppsummering rundt hønsehold.

img_2019

Nå er jeg ikke lenger redd for å ta på dem og jeg bærer dem med meg rundt i hagen (jeg var litt redd for å knekke en vinge og syntes det var rart å bære rundt på en fugl når vi fikk dem). Kyllingene vi fikk ruget ut for et par år siden har vi håndmatet så de er riktig så tamme, jeg vet ikke om de liker det men de finner seg i å vagle på armen min når jeg går rundt i hagen.

Hanene har også blitt veldig nærgående, uheldigvis synes de også at de fleste av blomstene og bærene og salatene smaker ganske godt, og det gjør at det er litt vanskelig å la dem gå fritt hele året.

Her får ranunklene gjennomgå

Jordbærene får heller ikke være i fred

Vi har hatt besøk av rev, som resulterte i at tre høner og en hane var borte, de hønene som ble tatt var de tøffeste hønene, så vi mistenker at de har prøvd å forsvare seg men måttet bøte med livet. Det var heldigvis en del høner igjen, men de resterende var ganske redde. Nå er de godt innesperret om natten og vi har heldigvis ikke hatt besøk av rev på dagtid.

Her hadde de stukket av en tur bak i skogen men så fort de ser oss glemmer de det de driver på med og kommer løpende.

Hønsehold kan absolutt anbefales, de er lette å ha med å gjøre og det er generelt lite arbeid med dem. Å ruge ut kyllinger var spennende men de skal ikke ruges frem i rugekasse igjen, det var altfor mye arbeid, selv om det førte til at de er veldig tamme og lette å håndtere. Når de ruges ut i rugekasse må vi nemlig ta oss av dem selv. Dersom du slipper inn en liten kylling i hønsegården vi hønene umiddelbart ta livet av den, så de måtte bo for seg selv i en kasse under varmelampe og trengte mye stell.

Det er så koselig og mye mindre arbeid når de har en hønemor som kan passe på dem. Vi hadde en hønemor som lå å rugte på et par egg. Problemet vårt var at når hønene legger seg til å ruge må man samle opp ca åtte egg i romtemperatur, også må alle disse eggene legges under høna samtidig, vi var ikke helt oppmerksomme på dette. Dersom hun får legge egg selv vil hun legge til forskjellige tidspunkt og da klekkes de også på forskjellige tidspunkt. Høna blir ikke liggende veldig lenge på de andre eggene etter det første er klekket, da springer hun etter den første kyllingen for å lære ham opp.

Her er hønemor som ligger å ruger, hun er ikke særlig interessert i besøk

Kyllingen er klekket! Hun klarte bare å ruge frem en kylling, når den første var klekket lot hun de andre ligge igjen, så da hentet vi eggene inn i rugekassen i stedet.

img_0687

Hønemor følger etter kyllingen ute

Jeg skal skrive litt om hva høner spiser også. Men det får bli en annen gang. Jeg hadde nemlig trodd at de var bedre på å spise rester av mat vi har hatt. Men det er de veldig interessert i.

Jeg er glad vi startet opp med rasen Kochiner, de er en trivelig rase som holder seg rundt dørene selv når vi slipper dem løs. De er litt i overkant rugevillige og jeg tror vi kommer til å bytte dem ut med en rase som legger mer egg men ikke ligger i rugekassen konstant.

Eggene til Kochiner er mindre enn vanlig og en ung og verpevillig høne kan legge egg opptil fem ganger i uken. Når de blir eldre blir det stadig mindre egg og tilslutt blir de pensjonister, slutter å arbeide og legger ingen egg. Akkurat nå tror jeg vi har litt mange pensjonister så det passer fint å fylle på med noen nye raser i år.

Hvordan garve skinn selv…

Jeg forsøkte å garve elgskinn sist år. Det var ikke en umiddelbar suksess da det ble liggende for lenge og skinnet ble så stivt at det ikke kunne brettes. Denne gangen garvet jeg et rådyrskinn og det ble mye mykere. Det ser ut til  å beholde hårene helt fint så det kommer til å bli godt brukt nå fremover på våren. Vi har også garvet et stort hjorteskinn men det er ikke tørt enda så det får jeg skrive om når det er tørt.

Oppskriften på garving av skinn finner du i denne bloggposten.

redigert2

_MG_6885 _MG_6882

 

Skinnet bøyer seg litt i kantene men det er veldig behagelig å sitte på. Det er perfekt til bruk utendørs. Det vil sannsynligvis bli mykere etterhvert som det blir brukt. Dersom du har et veldig hardt skinn du har garvet skal det hjelpe å spraye vann på det og vri på det når det tørker. Jeg hadde litt lyst å få i hus en gammel tørketrommel for å kunne tromle dem uten varme når de skulle tørke. Men nå fungerer denne metoden helt greit til utendørsbruk og det er stortsett det vi bruker disse til.

Undersiden av skinnet er ikke så pent da det fortsatt er litt rester av Alun på det samt at fjerningen av fett og sener er gjort med kniv og da blir det som på bildene under.

_MG_6886

_MG_6886

 

Det er absolutt å anbefale å garve skinn selv hvis du går på jakt eller har tilgang på skinn. Nå som vi har gjort det noen ganger tar det ikke veldig lang tid og vi får utnytte enda mer av dyret! Mine erfaringer er at det er veldig viktig å passe på at du salter store skinn godt nok hvis de blir liggende en stund, og pass på at vannet som kommer ut kan renne av dem. Fyll på med salt på skinnsiden og brett skinnet men la det ligge sånn at vannet ikke samler seg i en brett, men renner ut. Når du har vasket skinnet og hatt på Alun og brettet det for å la det ligge en uke, så ikke vent mer enn en uke på de store skinnene. Ihvertfall hvis du ser at det er garvet gjennom, det var her jeg gjorde feil sist gang.

 

Romantisk småbruk har flere sider

_MG_5888

Livet på landet er deilig. Det har vert en flott sommer, været har vert varmt og fint og hønene ser ut til å trives. Men det er ikke bare romantisk å bo på et småbruk. I går døde hanefar i flokken. Han var en utrolig flott hane, rolig, snill og grei så det var sorg i heimen i går. Vi er usikre på hva årsaken til at han døde var, så vi har sendt hanen inn til obduksjon. Foreløpig blir det ingen ny hane før vi vet årsaken. Hanen ble sendt inn via Mattilsynet som sendte ham til veterinærinstituttet.

Veterinæren vi hadde på besøk mente at han kunne lide av vitaminmangel selv om han i følge FK butikken har fått et fullverdig hønsefor. Dermed har jeg vert ute å kjøpt en vitaminkur som skal tilsettes vannet deres for å se om det kan hjelpe.

Resten av hønseflokken ser ut til å trives. De legger egg og tusler rundt i innhegningen. Men jeg tror de skulle hatt seg en hane.

_MG_6020 _MG_5988 _MG_5932 _MG_5992 _MG_5977 _MG_5951 _MG_5931